I korsryggen har vi fem skiver som ligger mellom ryggvirvlene. Disse blir kalt mellomvirvelskiver, og jobben deres er å absorbere støt og fordele kreftene optimalt gjennom korsryggen. Skivene består av flere lag med brusk (annulus) og et geleaktig kjerne. Prolaps oppstår når det blir ruptur i deler av annulusen og gelekjernen beveger seg inn i området hvor rupturen har oppstått. Hvis prolapsen skaper irritasjon eller mindre plass for nerven, vil man kjenne strålende smerter nedover i beinet.
Området med nummenhet og svakhet, har ofte sammenheng med hvilke skive som er skadet, eller hvilke nerve som er komprimert.
Smertene i korsryggen varier fra pasient til pasient. Noen har hovedsakelig smerter i korsryggen, mens andre har kun smerter i beinet og ingen smerter i ryggen. Det er vanlig med mindre smerter i ryggen, når smertene i beinet øker. Det er vanlig med økte smerter ved sitting, ved å stå over lengre tid, og ved fremoverbøyde stillinger. Det er heller ikke uvanlig å ha prolaps, uten store og varige symptomer, der prolaps er et tilfeldig funn på en MR. Over 60% av befolkningen har ett eller flere prolaps, uten symptomer.
Akkurat hvorfor man får prolaps er usikkert, men det er bevist at det er en sammenheng med repetitiv fremoverlent arbeid over lengere perioder, ugunstige løft, traumer, og slitasje. Noen pasienter får problemet uten forvarsel og er utenfor disse kategoriene.
Den mest effektive måten å diagnostisere problemet på, er ved bruk av MR. Det er også viktig med ortopediske og nevrologiske tester, for å kunne utrede for nevrologiske symptomer og graden av disse.
Behandling av prolaps har vist seg effektivt, så lenge det blir gjort konservativt og på riktig måte. Kiropraktoren vil gå grundig gjennom funksjonen av ryggen. En kiropraktor vil gjennomføre en skånsom behandling i leddene rundt prolapsen, for å øke funksjonen i disse. Økt funksjon vil igjen føre til avlastning og bevegelse av skiven. God bevegelse av prolapsen er viktig for utskiftning av næring og avfallstoffer.
En kiropraktor kan som autorisert helsepersonell henvise til MR undersøkelse eller videre til spesialist, hvis dette er nødvendig.